Bjørg Holene
Fra e-post, mai 2014
Uttrykket i bildene dine gir meg fin opplevelse av et besøk på en plattform i Universet. På den plattformen flyter stemningene fra flere kulturelle samtidstrender sammen. Maleriene dine danner et særegent bilde av tidløse rom fylt av et nærvær uten kulde. Bildene er merkelige. De gir meg den samme store fornemmelse av frihet som når jeg ror ute på vannet, hviler på årene og gransker stjernenes melkevei over natthimmelen eller nordlyset over viddene eller virvlende vann i strømmende elver etc. Fra den plattformen din kan jeg - tross den kulturens verden som omslutter meg - se at jeg bebor en vakker blå klode som seiler i et uendelig, tidløst romhav.
-----------------------------------------------------------------------------------------
Jan Kokkin
JAN TRYGVE FLØYSVIK - MALERIER
Katalogtekst separatutstilling Galleri BOA, mai 2011
Den avbildende kunsten kan aldri være en ekte kunst. Ljubov Popova
Ljubov Popova (1889-1924) var en av de fremste konstruktivistene under den russiske avantgarden frem mot og like etter revolusjonen i 1917. Hun var også en betydelig teoretiker, og i sine skrifter gir hun uttrykk for at abstraksjonen gir kunstneren en fullstendig frihet gjennom en absolutt nonobjektivitet der han bestemmer og konstruerer linjene, flatene, volumelementene og fargenes metning.
På sitt vis fører Jan Trygve Fløysvik tradisjonen fra de russiske konstruktivistene videre. Hans malerier er i høyeste grad originale, men det er lett å se elementer av konstruktivisme i hans arbeider. Runde og ovale former i forskjellige størrelser og utforming dominerer mange av motivene. Ovalen som særpreget form dukket først opp hos russiske kontruktivister og suprematister som Ivan Kljun og Kasimir Malevitsj. Overlappende geometriske former malt mer eller mindre på frihånd karakteriserte særlig en kunstner som Kljun. I likhet med Kljun skyr Fløysvik den glatte og metalliske flaten. Han foretrekker at håndverket og penselstrøket er synlig og skaper glidende overganger istedet for harde kontraster.
Hos Fløysvik har formene i bildene etter hvert også bestemt formen på bildene. De ovale formene i bildene er overført til den ovale formen på mdf-platene kunstneren benytter. I noen bilder er formen sirkelrund. Et annet karakteristisk trekk ved de senere motivene er også runde former sammenbundet med linjer som minner om drivreimer eller maskindeler. Dette gir igjen assosiasjoner til den tidlige modernismens kinetiske kunst der det maskinelle og bevegelige deler ofte utgjorde et utgangspunkt. Det roterende element gikk for eksempel igjen i Marcel Duchamps tidlige eksperimentelle film Anémic Cinéma (1925/26) og hans konstruktivistiske Rotorelief (disques optiques, 1935). Hos Fløysvik er det imidlertid ikke bevegelsen som er det sentrale, men illusjonen av bevegelse.
Fløysvik makter å skape et originalt uttrykk som både er assosiativt og tvetydig. Hans malerier kan tolkes både på mikro- og makronivå, på den ene siden som et bilde av verdensrommet eller på den annen som kroppens celler eller mikrober. Noen av de runde bildene kan også tolkes som enten et nettverk av nervetråder eller som et stjernebilde. I de delvis ovale formene i Blue in Green går assosiasjonene i retning av både kometer i rommet og kroppens nerve- eller muskelbunter.
----------------------------------------------------------------------------------------
Daniel Østvold
ELLIPSE
Katalogtekst av kurator, 2010
Jan Trygve Fløysvik (1961) går konstruktivt til verks i sine abstrakte malerier. Han er opptatt av spenningsforholdet mellom ting og illusjon, noe som blant annet medfører at maleriets objektfaktor blir vektlagt. En konsekvens av dette er at bildenes avgrensning av og til trer ut over det tradisjonelle rektangelformatet- maleriene er ofte utført på sirkel- og ellipseformede mdf-plater.
Bildene er bygget opp av både geometriske og organiske former, diverse varianter av sirkelen og ellipsen. Maleteknisk fremstår de ulike billedelementene som klart avgrensede flater, uten ekspressive strøk eller store variasjoner i maleriets tekstur. Samtidig skapes en illusjon av bevegelse, fordi formene er arrangert i rytmiske mønstre. Bildene kan oppleves som filmatiske. Man får en illusjon av cinematiske sekvenser som plutselig blir stanset, som ved et spontant trykk på dvd-spillerens pauseknapp. Disse sekvensene gir assosiasjoner til astronomisk og evolusjonær tematikk. Ved å betrakte maleriene, kan man få en opplevelse av at et galaktisk system antar nye former. Prosessen på atelieret formidler et ekko av makrokosmos, oversatt og destillert til formale abstraksjoner.
De utradisjonelle formatene og utsnittene, koblet med billedelementenes presise plassering, gir bildene svært interessante, av og til tvetydige romvirkninger. Store og små hjul beveger seg, akser strekkes, flater forskyver og manipulerer billedplanet. Det litterære og metafysiske uttrykket balanseres på slående vis. Fløysviks malerier røper en unik visjon. De kan, uten å ha noen direkte paraleller, gi assosiasjoner til mange ulike epoker og uttrykk.